Innlegg

En Verden Av Kunstig Intelligens (KI)

Sist fredag hadde vi andre forelesning i valgfaget Digital Markedsføring, og denne forelesningen handlet om digitalisering og digital transformasjon, herunder kunstig intelligens (KI), maskin læring (ML) og roboter – undervist av Arne Krokan. Jeg vil gå igjennom dette samt en artikkel om kunstig intelligens skrevet av Tore Tennøe for Teknologirådet.

Digitalisering og digital transformasjon: Maskinene tar over!
Vi er på vei inn i en tid der deler av SiFi som vi kjenner det stadig blir mer og mer en realitet. Vi skal ikke lenger behøve å gjøre oppgaver selv, men heller overlate de til maskiner og roboter. I første del av kurset Elements of AI står det nærmest at vi alt er omringet av roboter – men ikke i den menneskelig-liknende formen vi kanskje tenker oss, snarere så enkelt som oppvaskmaskinen og robotstøvsuger. For det behøver ikke å være så mye mer komplisert enn som så.

Bildet er hentet fra Pexels

Robotenes vilje til å hjelpe
Som nevnt benytter vi oss alt av oppvaskmaskinen, robotstøvsuger og andre teknologiske dingser til å gjøre hverdagen litt lettere for oss. Det kan virke som en skummel fremtid og det interessante her er at Disney filmen «Wall-E» er det som for meg er top-of-mind når jeg tenker på roboter og kunstig intelligens i dag. Vi mennesker blir latere og latere og kanskje vi en dag ender opp i et romskip flyttende på selvstyrte stoler og teknologiske løsninger til å fylle våre behov uten at vi behøver å røre en finger. Selv med en mulig skremmende fremtid, er disse systemene også nødt til å overvåkes og styres av oss mennesker, så et er dermed å viktig å se på alle de positive sidene ved digitaliseringen og robotenes vilje til å hjelpe. Ifølge Krokan er robotene og teknologien på vei mot utrolige høyder som også vil gange oss mennesker selv om flere av våre nåværende arbeidsplasser vill forsvinne. Yrker som krever tidsbestemmelser og ekstrem effektivitet og nøyaktighet kan være slike yrker som forsvinner, men det vil stadig dukke opp nye yrker for menneskene.

Bildet er hentet fra Pexels

Amazon er på god vei til å realisere flere av disse fremtidsdrømmene om en helautomatisert hverdag. Med leveransekjøretøy i form av droner er drømmen at vi konsumenter skal kunne bestille en pakke og forvente levering allerede etter 30 minutter. Husene disse dronene skal ha som stasjon eller lager, vil være bygget på ideen av bikuben.

Krokan introduserer oss også for selvkjørende busser, med robot-hunder som er postmannens erstattning. Disse tjenestene krever helt klart helt nøyaktig planlegging, koordinering og systemstyring for at alt skal fungere optimalt. De selvstyrte bussene må også være installert med et datasyn og sensorer som greier å analysere og skille mellom eventuelle hindre i veien – men dette er en teknologi de fleste av oss benytter oss av daglig. Du kjenner kanskje igjen ansiktsgjenkjenning på iPhone? Eller stemmegjenkjenning av Apples’ Siri eller Google Assistant? Dette er eksempler på kunstig intelligens som ville kunne skille mellom A og B – og som ikke virker så fjernt for oss.

Hva er kunstig intelligens (KI) og maskinlære (ML)?
Det finnes ingen ren definisjon av kunstig intelligens, annet enn at vi kjennetegner det med at det er noe datamaskinen ikke kan greie alene, men heller rettet mot menneskelig adferd og læring. I SiFi er det blitt en metafor at roboter i fremtiden plutselig er blitt den undertrykkede gruppen i samfunnet, som ser etter en mening i livet. Men er det slik robotene vi skaper skal bli? Forhåpentligvis ikke.

Kunstelig intelligens vil gjerne kjennetegnes med at maskinen får er form for «liv» som både kan lære av erfaring og skille mellom A og B. En helt alminnelig datamaskin har mange funksjoner og systemer som krever menneskelig styring, eller alt har en form for automatisert funksjon. Den kunstige intelligensen kan derimot legges inn i enheten, som en del av en helhet. KI er nettopp kun en del, en komponent av en maskinvare. Eksempelvis vil en robot være avhengig av en «hjerne» eller intelligent kjerne for å kunne lære av erfaringene den er igjennom. Og bilderedigering på Instagram betyr ikke at det er kunstig intelligens bare fordi du kan legge på et filter eller ansikt. Men tar du eksempelvis en iPhones bilde-bibliotek kan du søke på ord katt, og telefonen vil finne alle bilder med de delene som likner en katt, fire ben, hode, spisse ører, hale etc. men da kan det likevel dukke opp en hund på et av bildene. Her er det altså algoritmene som bestemmer hvilke deler som oppfyller kravene til en katt eller hva det måtte være (se bildet).

Kunstig intelligens i to deler
Ifølge Nick Heath som skriver artikkelen «What is AI? Everything you need to know about Artificial Intelligence»zdnet.com er kunstig intelligens delt i to deler; Narrow AI og General AI. Narrow AI – eller oversatt, Spesialisert kunstig intelligens, er alt det som er i dagens datamaskiner; Intelligente systemer lært opp til å kunne operere forskjellige oppgaver uten å være spesifikt programmert for den gitte oppgaven. Eksempel på dette kan være stemme, ansikt eller andre typer gjenkjenningssystemer som jeg var inne på tidligere. Disse systemene er lært opp, men maskinen har ikke mulighet til selv å utvikle denne lærdommen på egen hånd eller fra tidligere erfaringer.

General AI, eller Generell kunstig intelligens er tilpasningsdyktighet på likhet med menneskelig intelligens som skal kunne lære å operere en hel del forskjellige oppgaver som å klippe hår, til å skape regneark eller gjøre en hel del annen arbeid basert på tidligere erfaringer der trening kan gi bedre resultater. Generell KI ses ifølge Heath oftes i filmer som HAL fra 2001 eller Skynet i The Terminator, men som ikke eksisterer i dag. Dette gjør det ikke umulig å si at den type SiFi vi ser på TV idag kan bli virkelighet innen 30 år. Og dette er ganske interessant.

Maskinlære (ML) er systemer som blir bedre til å løse en bestemt oppgave når mengden av informasjon og erfaring øker. Maskinene består av flere delområder innen kunstig intelligens som ofte består av store, dype og avanserte matematiske modeller. Maskinlæren trener og utvikler algoritmene som skal til for eksempelvis å skille på en hund og en and.

Artikkel:
«Kunstig intelligens: Smart eller skremmende?» av Tore Tennøe, Teknologirådet.

Artikkelen tar for seg mulighetene kunstig intelligens har for privat, så vel som offentlig sektor. Tennøe skriver om kunstig intelligens som en smart forvaltning til å forutse behov, tilpasse tjenester, oppdage feil m.m. En personlig digital assistent i form av digital løsning vil eksempelvis kunne bidra med beslutningsstøtte i krevende situasjoner så vel som å hjelpe privatpersoner eller ansatte på som jobber med avansert utstyr med å forstå mer avansert teknologi. Tennøe viser til avansert maskineri som gjerne kan finnes på et sykehus og som kan være vanskelig å forstå seg på, spesielt dersom instrukser og systemet er av et annen språk enn du selv prater eller forstår. Assistenten vil kunne oversette dine eventuelle spørsmål eller instruksjoner på maskinen, eller gjennomføre handlingen for den ansatte eller private personen.

Jeg finner det interessant hvor mange forskjellige metoder eller steder kunstig intelligens eksisterer eller kan bidra til å hjelpe. Slik som i denne artikkelen der den legger til grunne for hvordan kunstig intelligens ved den offentlig sektor kan hjelpe leger/pasienter, lærere/elever til å gjøre arbeidet enklere. Det kan også bedre trafikkflyten dersom kjøretøyene og veiene var utstyrt med sensorer og KI-systemer til å forutsi trafikkbildet.

I artikkelen nevner Tennøe noen interessante utfordringer og mulige ulemper ved denne type KI. Skjev data kan forplantes i KI-systemene som kan resultere i en hel rekke feil og konsekvenser får bare maskin og system.
Forklaringsproblemer er også en annen utfordring. Det kan være vanskelig å forklare hvordan disse systemene er satt sammen til å løse enkelte oppgaver, og det kan virke noe risikabelt å ikke kunne forklare hvordan maskinen eller assistenten kommer frem til sine løsninger som den gjør, og evt. hvilke andre løsninger som velges bort. Ifølge EUs personvernforordning skal man kunne gi en forklaring til automatiserte beslutninger dersom det er etterspurt.
Den kunstlige intelligensen kan bli for avansert til at vi mennesker greier å forstå oss på den, og selv fra Stephen Hawkins bekymring var den største frykten at maskiner og annet med kunstig intelligens skal blir for smarte og utvikle «egen vilje og bevissthet», slik vi er vandt til å se i SiFi-filmer som iRobot.

Anders

Ref:
www.pexels.com
www.zdnet.com
https://course.elementsofai.com/no/1/1
https://www.amazon.com/Amazon-Prime-Air/b?ie=UTF8&node=8037720011
www.teknologiradet.no

3 kommentarer

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *