Innlegg

Å bygge fremtidens veier

I går var landet vårt sort, bredt område med spredning av fjell og andre grønne områder. Gårdsbruk, landbruk, fiske men også dårligere kår var Norge for ikke for ikke alt for lenge siden. Helt til industrien la seg over byene og inntok folk fra landet over for nye arbeidsplasser. Bygg ble reist, masseproduksjonen skapte tilgjengelighet og våre veier ble lagt. I dag er steder der landbruk var var felles for alle, snarere et sted for pause og feire, og industrien mange arbeidsprosesser er utviklet seg til digitale tjenester og produkter.

I Nettverksøkonomi av Arne krokan er det skrevet om Teknologi som drivkraft av Kevin Kelly, som mener at teknologien på lik linje som oss også er den av en evolusjon – en kontinuerlig utvikling. Vi lærer stadig av erfaringer, selv der vi tror produktet er helt fullkommende. Hvem hadde vel trodd at et stykke kjøtt noen gang skulle bli skapt av mennesker og ikke skutt selv? Slik var det før, i dag er det litt mer komplekst. I dag kan vi vende på spørsmålet; Ville du spist en 3D-printet stykke kjøtt? Men kanskje hadde det holdt med å si at mitt kjøtt du spiser i dag kan være basert på grønnsaker.


Evolusjonen ga oss muligheter, og muligheter ga oss vekst. Vekst som brøt med fortidens alle tenkelige muligheter. Dette er den digitale utviklingen verden nå står ved. Nye plantegninger av de nye veiene er lagt frem. Planen må bare virkeliggjøres og skapes. Likevel ser vi at der en ny start starter kan være samme del som slutter. Med dette mener jeg at man er nødt til å stoppe opp og lære av tidligere erfaringer for å forstå hvordan man kom frem til en løsning, og hvordan man kan videreføre dette. Kanskje er det ikke så innovativt som vi ønsker å ha det til. Vi ser tilbake på tidlig utviklet teknologi, dingser og saker. Selv noe så enkelt som trender (mote, musikk, hårfrisyrer m.m). Kan man si at moten i 1990 var 2020’s mote – eller omvendt?
Hva er målet? Trenden kan være symbolet, det ytre som fager, mønstre og form, men selve funksjonaliteten ble oppfunnet for veldig mange år siden og slett ikke nyskapende. Vi videreutvikler en allerede eksisterende idé eller handling. Vi snakker alltid om at vi blir så mye smartere med tiden, og at fremtiden kanskje er for smart for oss selv – men hvem er egentlig den smarte? Er det personen som fant opp telefonen, personen som startet å skrive brev eller hen som først lærte seg og andre å lese og skrive?

Hva ville vi gjort uten den tilgjengeligheten vi har i dag?
Våre behov er bygd på ønsker og ideer. Disse ønskene er ofte basert på ting som skal gjøre hverdagen lettere for oss.
Når vil telefonen bli for liten slik at vi mister den, at den blir ødelagt eller får oss til å miste oss selv i den? Vil vi da gå tilbake mot mer robuste telefoner? Kan hjemmetelefonen finne sin plass i hjemmet igjen – eller vil vi ha en helt annen form for kommunikasjonsenhet, om vi i det hele tatt skal ha en fysisk enhet? Dette er avanserte spørsmål, men svaret kan muligens alt være der. Dersom veiene ikke var bygd for oss, ville vi kanskje ikke behøvd dem. Vi skaper landegrenser og begrensninger for oss selv og kaller det muligheter, selv om muligheten ofte ligger utenfor eller forbi.
Å endre hele infrastrukturen til våre byer blir nok et litt for stort prosjekt, men kunne det bidratt til en billigere drift i form av transport. Ny infrastruktur vil bety store endringer på byen samt en rekke arbeidsprosesser, og vi er nødt til å lære oss og skape nye. Dette gjelder også teknologien. Mobiltelefonen har på mange måter endret samfunnet til et mer kollektivt samfunn. Selv om det mulig er dyrere i kost og produksjon enn førtidens brev, fører det folk sammen på en mye mer effektiv måte og skaper tilgjengelighet som aldri før.

Hvordan vil dette fungere i vår fremtid?
Både infrastrukturen og mobiltelefonen vil nok være bygd på samme oppskrift og fremdeles rullende på samme vei – men med noen modifikasjoner. Som nevnt i tidligere innlegg er selvstyrte og flyvende biler allerede et tema, som betyr at den framtiden ikke er så langt unna. Det friksjonsfrie samfunn, også skrevet av Arne Krokan, skriver blant annet om musikkens vei fra live forestillinger til den felles streaming-tjenesten den er i dag. Fra en privat gode til en kollektiv, og til nå å være mer et av de mest tilgjengelige produktene eller tjenestene i verden, kan det være vanskelig å tenke seg en drastisk ny vending. Umiddelbart er det nærmeste jeg tenker meg at jeg slipper å benytte meg av en fysisk enhet for å høre på musikk. Det neste steget i det Clayton Christensen kalte den disruptive innovasjonen (at det digitale har tatt over) forblir i den digitale verdenen, men kanskje enda mer selvstendig og personlig for brukernes av del av musikkopplevelsen enn tidligere. Selv om vi blir eldre og eldre, flere og flere vil vi stadig komme på nye måter å utvikle samfunnet på, og skape en endring som er best for fellesskapet.

Alt kommer med en utfordring
Våre eldre henger ikke alltid med i digitaliseringen. Det får dem til å henge etter og ikke være med på alt som skjer rundt oss. Uten noen å lære dem det, vil det heller ikke løses, og da kan det også forbli vanskelig å leve med det. For dagens ungdom er mobilens alle funksjoner en ren nødvendighet og selvklarhet. For 70 år siden var ikke fremtiden like klar som den nå er og tiden har kanskje glemt å hente de som henger igjen på veien. Det å stoppe opp i dagens samfunn kan føre til katastrofe og til en hel rekke dumheter – For det tar tid og det koster penger. Heldigvis kan det være nødvendig å stoppe opp og få tid til å samle seg og reflektere. Dette kan gi oss tid til å komme frem til fantastiske løsninger. Løsninger som på sikt kan være sparsomt, effektivt og enkelt, slik som tekniske og mer digitale løsninger for fellesskapet.
De eldre kan leve uten kunnskapene med hjelp av en digital løsning som kan hjelpe dem med å henge med i teknologiens verden slik vi kjenner den i dag.

Kilder

Krokan, Arne. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi,
1. utgave, 3. opplag 2013, Cappelen Damm AS

Krokan, Arne. Det friksjonsfrie samfunnet – Om utviklingen av nye digitale tjenester.
1. utgave, 2. opplag 2015, Cappelen Damm AS

https://www.dreamstime.com/

Én kommentar

  • Fredrikke Linnea Eriksson

    Heisann Anders 🙂

    Veldig interessant blogginnlegg.
    Jeg synes du har skrevet et veldig bra innlegg, det er veldig interessant og lese, og spesielt med tanke på alle dine egne refleksjoner over fremtiden og utviklingen av digitaliseringen. Det er også veldig gøy at du blir litt eksistensiell, og virkelig setter deg inn i teknologien og ser helheten i det.
    Til neste gang kan du gjerne forholde deg til Chicago manualen når du kildehenvis i løpende tekst:)
    Veldig bra jobbet, fortsett sånn:)

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *