Innlegg

Blockchain, Hash og smarte kontrakter?

I dette innlegget vil jeg forklare hva blokkjeder er og hvordan de fungerer. Det er en kompleks teknologi, som kan være vanskelig å forstå seg på med det første, men jo mer man studerer tema jo mer interessant er det, og nyttigheten og bruksområdet virker svært relevant i dagens teknologiske samfunn.

Hva er blokkjeder?
En blokkjede kan kalles en logg eller kjede av blokker bestående av informasjon som er bygget på data og informasjon på bloggen bak, som igjen er bygget på blokken bak den igjen. Den aller første blokken i kjeden kalles Genesis-blokken og deler, eller referanser fra denne blokken, vil være synlig på alle de neste blokkene i videre kjeden. For å enkelt forstå seg på disse blokkene vil det å danne seg et bilde av hvordan dette kan se ut hjelpe noe på veien. Blokkene inneholder en unik tallrekke med samme antall siffer som ifølge Tek.no kalles merkelig nok Hash. Disse tallene, Hash, identifiserer den gitte blokken, og tallene regnes ut av den lagrede dataen i blokkene hvilket gjør at alle blokkene henger sammen, samtidig som det gjør det vanskelig å manipulere og forfalske dem uten av dette oppdages. Den primære informasjonen fra Genesis-blokken vil altså være tilgjengelig gjennom alle andre blokker, så tidligere informasjon og data vil være enkelt å hente inn og endre.

For å legge et første eksempel på blokkjeden vil jeg trekke frem kryptovaluta, som er en virtuell valuta uavhenging av banker og regjeringer, men som kan benyttes so fysisk valuta (ig.no). Kryptovaluta er videre ifølge tek.no tilknyttet teknologien som omtales som Blockchain, eller Blokkjede på norsk, og dette er kryptovaluta bygget på. Kryptovaluta er bare én av mange aktører som bygger på teknologien til blokkjeder, og den mest kjente bruken av blokkjeder er Bitcions, Ethereum, Ripple, EOS, Dogecoin, Litecoin, Titcoin og Monero som noen eksempler.
Bitcoins og krypto valuta er avansert nok, og mulig grunnen til at de færreste setter seg inn i det, selv om det kan virke pirrende og spennende når man hører om de svimlende summene folk har tjent på dem. For å forstå blokkjedens bruksområde vil det forklares ytterligere nedenfor.

Blockchain og smarte kontrakter
Som nevnt er blokkjedene veldig interessante, og en smule avanserte å forstå seg på. Bruksområdet blir større og større og ledere ser på blokkjedene som en mulig løsing til en mer automatisert og sikker fremtid, og ikke bare brukes innen kryptovaluta.

Blokkjeder brukt som smarte kontrakter og avtaler som leiekontrakter av bolig, er en av løsningen Deloitte nevner i sin artikkel. Selvkjørende koder vil kunne implementere vilkår og annet vesentlig gjennom blokkjedene for å automatisere prosessen. En leiekontrakt mellom utleier og leietaker vil være digital og betalingen vil kunne registreres automatisk i forbindelse med overtakelsen av leieboligen. Denne smarte kontrakten gi leietaker en kode som fungerer som en nøkkel til å åpne inngangsdøren til boligen. Du behøver altså ingen megler, fysisk oppmøte partene i mellom eller i det hele tatt en annen part som tar del i transaksjonen.
Dette er en ide som enda ikke er demonstrert til å fungere i sin helhet, men dette vil bli brukt av flere aktører i nær fremtid. Det er også viktig å nevne at en hel del forarbeid er nødt til å gjøres i forbindelse med en slik transaksjon, men på sikt vil dette være en mye mer effektiv prosess en slik vi kjenner den i dag.

Andre bruksområder
Deloitte nevner også andre bruksområder for blokkjeden. Å sikre at data ikke kommer på avveie, av pasienter på sykehus også har sikker tilgang til data om en selv, sikre at regnskap blir gjennom ført og mer. Under nevner jeg to punkter Deloitte peker på for å sikre prosedyrer. Som punkt nummer tre velger jeg å legge inn et egen eksempel basert på refleksjon rundt dette tema.

  1. Sykehusjournaler uten avvik og med transparent dokumentasjon
    Pasienter innlagt på sykehus går ofte gjennom en rekke prosedyrer og tester. Denne informasjonen består av sensitiv informasjon som kun skal være mellom pasient og sykehuset, og dermed er det viktig at pasienten har tilgang, samt at dokumentene er sikret og ikke vil komme på avveie.
  2. Spore betalinger og øremerkede bistandspenger
    Å legge alt av offentlige penger i «NOK-coin» som en sporbar digital valuta, vil man enkelt kunne spore hva pengene går til, hvor mye penger som ut og til hvem, og når pengene ble vekslet ut. Dette fordi det får utrolig mye ressurser og tid på dokumentasjon av offentlig pengebruk, som kunne vært spart på en mye mer effektiv måte.
  3. En egen refleksjon om bruk av blokkjeder i dagens samfunn
    Om alle offentlige tjenester så vel som private både hadde teknologien og de digitale verktøyene til å samhandle uten flere stopp og bindeledd på veien, ville arbeid på nesten alle arenaer vært effektivisert og fungere mye bedre og lettere i praksis. Eksempelvis som student under pandemien ble vi våren 20 tilbudt en ekstra studielån dersom man var permittert. NAV eller Lånekassen hadde ingen forutsetninger til å bevise om man som student var med eller uten jobb, men krever nå et år etter dokumentasjon i tilfeldige stikk-prøver på studenter.
    Dersom slik informasjon som låneavtaler, permitteringsvarsler, sykemeldinger m.m var tilgjengelig eller lå ute i en kontrakt som automatisk finner denne informasjonen alle kan relevante aktører kan få tilgang til, ved ditt samtykke ville man sluppet alle bindeledd og tid som blir brukt på å sende mails, logge inn, finne eller be om informasjon og dokumentasjon, sende inn, vente og bekrefte.

Derom du ønsker en enklere forklaring på hva blokkjeder er, kan du se denne videoen under fra Deloitte.

Hvordan tror du blokkjeden kan påvirke vårt samfunn?

-Anders

Kilder

Én kommentar

  • Fredrikke Linnea Eriksson

    Heisann Anders:)

    Godt skrevet!

    Du svarer godt på oppgaven og jeg liker veldig godt at du trekker linjer mellom dine personlige erfaringer og refleksjoner, opp mot temaet, det gjør det enda mer interessant for meg og leserne dine og lese innleggene dine.

    Jeg synes også du legger frem teknologien på en ryddig og fin måte som gjør at det er lett å forstå.

    Husk bare at du legger inn kilder i løpende tekst, slik det skal være i forhold til Chicago manualen 🙂

    Bra jobbet, stå på 🙂

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *