Innlegg

Klimakommunikasjon: Barrierer og muligheter

Tidligere i denne modulen diskuterte vi tema klimakommunikasjon og hvilke psykologiske faktorer, barrierer og muligheter som oppstår når vi mennesker skal motta, tolke og prosessere denne kommunikasjonen. Dette innlegget skal handle om hvordan skal man håndtere, unngå, løse eller leve med disse barrierene og hvilke løsninger som kan brukes mot hindringene disse barrierene er med på å skape. Tema og denne tanken om fem barrierer ved klimakommunikasjon er skapt gjennom over 300 artikler, der Per Espen Stoknes har samlet disse artiklene til samlet modell (forskning.no). Jeg vil trekke disse teoriene og denne diskusjonen mot hva jeg selv tenker og opplever rundt de forskjellige barrierene, fremfor mot en bedrift for å gjøre det mest virkelighetsnært og lærerikt for min egen del.

1. Distansen –
For folk flest er klimaendring og global oppvarming vanskelig å forstå seg på. Selvsagt har man hørt om det, kjent litt på tanken om at sommeren er varmere i år enn tidligere, sett bildene av isbjørnen flytende på et lite isflak midt i vannet, men hva har det med menneskeheten å gjøre? Man snakker om klimaendring og mål med endringen 20-30 år frem i tid – ikke imorgen, med andre ord. For meg blir det vanskelig og ikke veldig virkelighetsnært å si at mine handlinger er med på å påvirke klima. Det skaper en sosial distanse, og media og andre kommunikasjonskanaler er nødt til å benytte andre virkemidler til å påvirke mottakerne og gjøre det mer virkelighetsnært og reelt. Stoknes henviser til en Sosial Norm som må skapes for at budskapet og engasjementet skal spres. Man må spille på empati, vise til visuelle virkemidler folk kjenner til – alt fra referansepersonen til familierelasjonen vi alle kjenner.

En mulig løsning vil være å inspirere folk til å komme på mer innovative løsninger på klimaproblemet. Flytt problemet og budskapet vekk fra de allerede rammede områdene, til der du selv befinner deg. Del historier, undersøk fordelen med en elektriske biler, fremfor bensin og diesel biler – det som var inn, skal nå ut. Vi er nødt til å bli våre egne trendsettere, sette et standpunkt, for det er klart at du skal kildesortere eller droppe å skrive ut en skoleartikkel du har på nett! Personlig husker jeg tiltaket «RUSKEN» fra den tiden jeg gikk på barneskolen. Prosjektet i seg selv var ikke veldig underholdene, men jeg husker godt vi gjorde noe kjedelig om til noe gøy. Fra å plukke søppel, til å «lete etter skatter» – og det beste av alt, var premien. Men da var jeg barn, og setter ikke like stor pris på en refleks og saftis. Kanskje er det likevel det som skal til? Når vi velger å snu ryggen til, eller ikke tro på det som skjer med planeten vår, så må vi vel benytte en annen gulrot. En pris, premie eller bare anerkjennelsen fra en profilert person om at «Du har gjort en god jobb».

2. Dommedag
Neste barriere virker noe mer dramatisk. Jeg velger å benytte ordet dramatisk, overtroisk og hysterisk når jeg tenker på menneskeheten opp igjennom. Allerede fra Azteker-tiden har vi forutsett dommedagen, og religionene selv peker vel i noen til stor grad om det samme – uten å tråkke noen på terne. En tid jeg selv kan relatere til er overgangen 1999 til 2000 og 2012. Vi mennesker har av en eller annen grunn en tendens til å tenke at overgang og forandring relateres til dommedag. Klimakrisen er reell, og den er nå. «KlimaKRISEN.. «, det må da bety at vi alle er kjørt. Dette kommer jo ikke fra ingen steder. Media og miljøentusiaster kan være eksperter på å bruke skremmende virkemidler til å påvirke oss til å foreta en endring. Rammene rundt klimapolitikken er skremmende, negative og varsler tegn på dommedag. Vi er nødt til å tenke oss om før vi velger å sende ut budskap som skal føre til endring, deltakelse og engasjement!

Som nevnt må vi spre kunnskap, relaterbart materiale folk kjenner til og kan ta lærdom av før vi skaper våre egen ikke-eksiterende dommedag. Rammene som tidligere har vært fylt med frykt og katastrofale forutsetninger nå fylles med muligheter, løsninger og et bedre liv! Vi må igjen trekke inn menneskene vi kjenner til, som har erfaringen eller kunnskapen til å fortelle oss hva vi står ovenfor og hvordan vi sammen kan se lyset av tunnelen – og det behøver ikke kreve så mye! Som nevnt Distanse-barrieren, kan det å skape trender være nok. Stoknes peker på et eksempel fra Hotellkjeden der de ved å bytte ut større buffé-tallerkner til mindre har klart å redusere matsvinn med hele 20% – og du som bruker vil ikke en gang merke at du gjør en forskjell. Vi må gjøre klimaproblematikken enkel og ikke som et uendelig problem.

3. Kogitiv dissonanse
Det kan være vanskelig å velge klimavennlige, det kan kreve mer enn man er vandt til og kreve en omstilling. det er derfor viktig at man vet hvorfor det er så viktig å tenke klimavennlig. Som nevnt i punktene over er det lenge vært et helt feil fokus i klimakommunikasjanen, og det er fremdeles mange mennesker som ikke forstår hvor nært det faktisk er. Vi velger å kjøre bil fremfor å gå, å fly fremfor å ta tog selv om vi vet at dette er bidragsytende effekt til klimaendringene.

Vi mennesker er eksperter på er ansvarsfraskrivelse. «Vi vet godt at.. men velger likevel å ikke gjøre noe med det. «. Vi blir fullstendig distansert fra virkeligheten og må bli overbevist om at klimaendringen er reell for å faktisk tro på det for at dissonansen skal forsvinne. Vi må igjen overbevise folk om at vår planet er felles for hele klodens befolkning – det som påvirker Asia kan potensielt påvirke oss. Se bare på dagens situasjon rundt Covid19.
Vi må igjen fremme alle de endeløse mulighetene vi har for å gjøre verden til et bedre sted. Eksempelvis vise fordelene med å velge miljø – du kan spare penger! Det er vi som må gjøre klimaproblematikken. den løses ikke av seg selv eller noen andre. Hvilken fremtid ønsker du? Uansett kostnad så vil folk være villige til å betale for en god løsning og et enklere liv.

4. Fornektelse
Som et naturlig steg videre i barriere-mønsteret, er vi mestre på å leve vårt daglige liv som om ingenting noen gang har skjedd eller vil skje. Vi er tilpasningsdyktige skapningen og i alltid på utkikk etter en snarvei. For oss i Norden er klimapolitikken enkel å styre unna, da vi har det så godt her vi er. Sammenlikner man atferdsmønsteret rundt 12. mars 2020 og 12. mars 2021 er Oslo to vilt forskjellige byer. Vi ble skremt av tanken på pest, og vi holdt oss hjemme for å vise støtte og solidaritet. Et år senere er ikke smittetallene noe lavere, situasjonen er mer eller mindre lik, men vi lever som om livet er så godt som tilbake til normalen. Vi fornekter det faktum at vi fremdeles må holde oss hjemme, på lik linje som at vi fornekter at det er noen effekt i å kaste plast i den blå posen og matavfall i den grønne.

Hvordan kan vi åpne øynene til folk? Vi må atter en gang lage historier, skape et ønske om et bedre liv og at historien atter en gang kan endres uten katastrofale utfall. Vi må bruke helse fremfor kost, slit og skremsel. Stoknes trekker igjen frem et glimrende eksempel på endring – Steinalderen gikk ikke over i en ny fase grunnet mangelen på stein, men fordi det ble oppdaget nye, bedre og enklere løsninger.

5. Identitet
Kjøper du en liten eller stor bil? «Bilindustrien selger identitet og ikke biler» lyder det fra Stoknes. Det er grunnlaget for siste barriere (forkning.no) og det er her blir det stygt. Det er ikke lenger snakk om forskning, men identitet. Det er snakk om hva du gjør, hvem du er fremfor dette skjer på grunnlag av at.. Vi blir nødt til å finne andre fokusområder enn oss selv til å trekke inn i den sosiale normen, snarere finne løsninger vi som privatpersoner og individer kan gjøre, noe som er mer personlig for oss. For min egen del har jeg valgt å bytte ut nesten hver eneste middag i hverdagen fra kjøtt til plantebaserte produkter, og på den måten føler jeg at jeg blir en forbedret versjon av meg selv, uten en drastisk endring eller omstilling.

Se filmen der Per Espen Stoknes forklarer de fem barrierene ved klimakommunikasjon og Grønn markedsføring

Kilder:

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

https://www.youtube.com/watch?v=if9LBQm_yqA&t=24s

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *